Wednesday, September 23, 2009

Babyen vaar :-)



Nedtellinga e godt igang gitt....

Tuesday, June 30, 2009

Ingen Norge i 2009 nei...

Ser nok ganske saa umulig ut for Norgestur for oss i 2009. Grunnen e den samme som for 1 aar siden da me maatte omlegge bryllupsplanene vaare... Papirene til mim mann. Men me kan gledelig melde om fremskritt. I september ska me nemlig til Seattle, Washington - U S of A - paa intervju med Canadiske immigrasjonsmyndigheter. Dette kreve masse arbeid for Tim spesielt, siden han maa igjennom visa intervju med Amerikanske myndigheter og bare haape og be om at Canada slipp oss inn igjen etterpaa. Ganske overraskende at dei vil ha oss t Seattle, og ingen skjoenner heilt koffor. Men men, d skjer no iallefall nokka... Saa be gjerne for oss i September :-) Guds vilje skje i vaart liv!

Ellers har me d fint her i Kitimat! I e travelt opptatt med barnepass og jobben hos fotografen + sosiale ting. Og Tim e selvfoelgelig ogsaa opptatt med aa pastorere... Denne maaneden e han hovedpastor, siden hovedpastoren e paa ferie. Saa da tale han kver soendag i Juli faktisk, trur i... Be gjerne for oss i denne tia. Dei uken han tale kan me foele aandskampen tett inn paa ekteskapet. Heldigvis e Gud vaar far og han soerge for oss...

Og saa vente me besoek om 2 uker da!!! Marie og Jone, mi beste venninde og mannen, kjaem heilt fra Norge og hit. Takk og pris :-) D hjalp virkelig paa naar me innsaa at d ikje blei Norgestur paa oss allikevel...
Og saa e plana aa resie neste sommer. Foerst t Uganda og saa t Norget mitt :-) Daa haape me aa moete flest mulig av alle dokker som i savne veldig masse!

D va et lite innlegg har fra andre siden av kloden!

GOD BLESS!!

Friday, March 20, 2009

Ikke februar - mars - fireproof...

Hei igjen alle kjære lesere og venner :-)

JA februar va over for ei god stund siden, men ingen oppdatering på denne min lille blog... Skitt au... Gikk ikje så lenge før i ikje greide holde lovnaden min fra januar, men,,,,, mars e ikje over enda, og dette må jo bare bety at neste oppdatering kjæm ganske så snart den også... Hwahaah... Kanskje ;-)

Uansett... her e d som har foregått i mitt liv i d siste...

Måneden beynte med et litt flashback til singeltilærelsen da Tim reiste fra me i ei uke for å studere litt enda meir nede i Vancouver. Han har nemlig begynt på mastergraden sin og regne med å være ferdig innen 4 år (hvis i ikje huska feil...eh..) Og for en hardt arbeidende mann. Han toppa alle klassan sine og gjør d veldig bra. D e godt ungan våre har nokken å arve når d gjeld akademiske ting tang..
Va veldig rart å være i Kitimaten vår sånn heilt aleine nesten, men d gikk superbra. Og uansett så e i igrunn aldri aleine, for Jesus e jo her med me og d e alltid godt å vite. Og så hjelp d å sørge for å være opptatt også. Her e plana mi for den uka:



og sånn ser mange av ukan mine ut for tia. Travelt, men godt...Passa en del unga. Forrige uke hadde i 5 forskjellige iløpet av ei uke, og d va spennende. Dei i passa fast e to gutta på 3 og 4 (snart 4 og 5) som e her bare fram til lunsj. Så da kose "Tia Ragnhild" se med liv leiren! (Tia e tante på portugisik, og dissa guttan har prtugisisk morfar) I tillegg har i begynt å passe ei jente på 18 mnd og så passe i søstre på 18 mnd og 3 år (snart 4!!) sånn inimellom og av og til, if you get my drill.. hehe... Veldig søte e dei alle sammen, og d e godt å få brukt utanninga si litt au (om d så bare e bitttelitt...)
Fortsatt så hjelpe i også ei venninne som har et fotografistudio et par ganga i uka. Her e hjemmesia vår... Sjekk ho ut :-)

www. heavenlymomentsphotography.com




Og så har i en filmanbefaling:


Denne filmen "Fireproof" handle om et skrantende ungt ektepar på randen av skilsmisse, koffor ekteskapet har gått så dårlig og kordan d kan være mulig å rette på, hvis d i d hele tatt e mulig. Den handle om egoisme og utroskap, forrandring og om å kjempe sjøl om du må kjempe aleine og imot alle odds. Den e god, og kanskje litt cheeesy (eller typisk amerikansk om me ville sagt i Norge...) Men absolutt t å anbefale for både gifte og ugifte, som planlegg å engang bli gift.


her med favoritscena mi:



d e så let å begynne å tenke at en kan være god nok for Gud i se sjøl bae en prøve å være lit meir snill, flink og hardt arbeidende... Men så e d godt å vite at uansett sp kan i aldri nå d målet, men Jesus nådde d målet for 2000 år sia. Han gjorde me god nok, ikje i... derfor kan i heller ikje gjør me dårligere heller... Han betalte alt når han døde for oss på Golgata og no e mitt heimland himmelen! Ufortjent av me sjøl, bare fordi Gud e nådig og gav oss den gratisgava!

Amen... hehe :-) Rart kos d der bare skjer... Koss d flyt over av og til og i bare må fortelle...

Andre ting som e høgt på agendaen min for tia e at om ca 3 uker skjer tre stoooore ting:

- mamma bli 50 år!!! Hurra :-)

- en baby bli født inn i familien og søstera mi ska ta av ca 4 kg på forhåpentligvis enkelt vis....

- og min lille bror og dama hans Marie kjæm tuslende til Kitimat på besøk og ska feire påske med oss :-) Mi favorithøytid!!!

Så d e masse å sjå fram til!

Og så ett bønnenemne: Be om at papira våre, både me og Tim no, må komme igjennom iløpet av våren slik at me kan planlegge for alvor å reise t Norge i August... Må sei i ønske veldig å få komt heim å hilse på den lille prinsessa vår... Så vær så snill å be med oss, og me ber i tro og veit at Han som kan gjøre mer enn alt, langt ut over det vi ber eller forstår, etter den kraft som er virksom i oss (Ef.3:20) – Han høre vår bønn. All ære til Han, alltid.

Og d va d fra Kitimat idag på denne første dag av våren. Ikje at du kan sjå d fra vinduet da men... Her snør d fortsatt kver dag, men heldigvis så smelte d bort like fort som d kjæm.

Ha d riktg så fint kjære alle sammen :-)

Sunday, February 8, 2009

og der va januar over gitt :-)

Så ka har skjedd i Kitimat, og i mitt liv, siden sist....



Ska begynne med å være super ærlig denne gange (;-)) Januar har vært av dei tøffe månedan etter i forlot mitt kjære Norge. Ikje nokka gale spesielt anna enn at i trur kropp og sinn endelig har tatt inn over se at i virkelig e her, laaaangt her borte, for å bli! Og heime der går livet som vanlig, og som ektraordinært.. hehe... d ekstraordinære e at søstera mi ska få ei lita jente om kun 2 måneder og i ska med d bli ordentlig tante for første gang... Jippi!! D bli så heidundrendes kjekt me ei lita prinsesse!!! Og d e heilt superduper topp :-) !!!! Men i skulle veldig gjerne vært av ei tantan som virkelig kan være der får min lille niese, ei sånn tante som i e så velsigna at i har bøttevis av (hehe)!


Åh herlighet, no såg i kor veldig down dette innlegget begynte... d i ville frem t va at året begynt litt sånn der, med hjemlengsel og goe greier... Og d nevnte i selvfølgelig i bibelgruppa mi - og vooooops, der va d planlagt norsk fest, med norsk mat og masse godt selskap! Sånn e folk her borte! Har du et problem så fikser vi d sammen! Heilt herlig :-)

Menyen va

- ball/komle med tilbehør selvfølgelig

- kjøttkaker (ehem... svenske kjøttbuler, men close ;-)

- risengrynsgrøt (kokt på vanlig middagsris - funke supert!)

- lefse!!!! Potetlefse...så fikk i prøvd å lage d også... rart når en må reise t andre enden av jorda for å få prøve se på d..


lagd fra grunn av alt sammen!! Dokker har tillatelse t å være superinponert altså... hehe









God graut med kanel, sukker og smørøye :-)
Denna blei en hit blandt Canadiere, Mexikanere og andre anere (mange fra Norge...)














This Norwegian dude really liked his komla, as you can all see ;-)


...he actually did like it though!













Dette e dama som ordna d heile sammen med litt hjelp fra me :-) Ho ane også fra Norge












nam nam nam!!




















Så takket være ny og gode venner så kom me oss t februar! Ja en kan si d sånn. Venner e en velsignelse, og i tenke på dokker alle der heime med takknemlighet! Gud e god og gir bare gode gaver :-)



Så med dette vil i ønske dokker alle en heidundrendes februar - og feir den 14. med venner og kjære!


Denne lagde i til min kjære idag på søndagskolen :-) Søtesen da!!! Roooosa :-)




og kjære Solveig :-) oppdatering en gang per måned - tar du utfordringa sammen med me :-) (solveig85@blogspot.com)

Monday, January 5, 2009

Nyttårsforsett - trofaste lesere!

Hehe... Har plutselig oppdaga at der e jo folk som leser blogen min, og d fleire enn i hdde trudd. Har nemlig iløpet av jula og førjulstai fått opptil fleire oppfordringer fra folk som sjekke blogen min jevnig og e like skuffa hver gang.. Har iallefall ikje vært masse bevegelse innpå her siden i gifta meog d begynne vitterlig å bli opptil 5 måneder siden... Huffa meg! Må visst bare beklage... Det gledelige med det heile e no allikevel at i har oppdaga at norske sinn har ikje viska me heilt ut heilt enda! Så takk t dokker d gjeld som etterspurte oppdateringer - dokker veit kæm dokker e - d varma :-)

Så da passe vel ingenting bedre enn å bekjenne årets nyttårsforsett: Oppdatering på blogen min minimum en gang i måneden! Hold me accountable!! (please...)
Og hvis denne pc`n velge å ville logge på nettet i vår så skal d ikje bli så altfor vanskelig å oppfylle forsettet mitt... Har dokker nokken gang prøvd å blogge fra en treig pc.. D tære iallefall på min tålmodighet. Men denne, min medbragte og norske pc, funke som et lyn og skriv æ - ø - å også!!! En velsignelse for ei som e norsk på innsia men prøve være litt Canadisk utad...tjihi :-)

Legger med et julebilde av den lille og svært unge familien Coleman! Bildet er tatt på 1. juledag mellom våre to besøk den dagen :-) Ble invitert ut på frokost til et par i menigheten og til middag hos et annet par. Var veldig veldig kjekt og me kosa oss! Første jul i utlandet må med dette sies å være bedre enn forventet. Hjemlengselen var der mest på julaften, men da tilbragte vi 1 time på msn med hele familien i Norge på direkteoverføring via kamera. Fikk til og med delta i juletregang... Så d hjalp virkelig på!!
Og så fikk jg synge "Glade jul" sammen med menigheten på julekvelden! D var helt utroli spesielt :-) Vi sang sangen på 7 språk (Engelsk, Tysk, Spansk, Portugisisk, Fransk, Luganda (ugandisk dialekt) og sist men ikke minst på Norsk!!)! Sier litt om den mulikulturelle kirken vi går i, og byen vi bor i. Så folk vet hvordan det er å savne hjemlandet sitt. D hjelper en stakkar jente fra vestlandet i de stundene hvor man trenger litt forståelse :-)


Og med dette kan dokker vel sjå at me har d bra her borte i alt det nye, som snart nok ble en del av livet :-)

E fortsatt glad for at i stolte på Gud og gifta me med denne flotte og gode mannen!! Gud gir bare gode gaver mine venner :-) Vil du ha?

Sunday, October 5, 2008

Just another bear story....

Ja... som alle andre dager, a bear story in Kitimat BC!! This is our only Subway in town and my dear husband eats here every friday!



Og ja, i har sett ekte levende bjoern, men fra bilen heldigvis... Og dette er en bitteliten sak!

KOm nettop hjem fra ferie i Alberta! Bilder kommer snart for den som e interessert :-) Savne dokker der heime! Laber innsats paa kontakt fronten siden livet e travelt, (men godt :-))

Thursday, September 4, 2008

Taalmodighet er en dyd da eller....


Hehe... den overskrifta e ikje saa frekk som nokken kanskje kan tenke... vil bare sei at i sitt aa ordne detta innlegget paa verdens treigaste maskin.. Sa Herre: I ber om taalmodighet :-)

Altsaa.... om bryllupet vaart :-) det va anderledes paa alle mulige maater, men ikje langt fra perfekt! En stor velsignelse, for aa sei d enkelt. D eineste som mangla va selvfoelgelig alle venner og nesten heile familien min, og d samme for min mann, men Gud gjorde absolutt d beste ut av d. Saann Han faktisk alltid bruke aa gjoer. "All god gave og all fullkommen gave kommer ovenfra, fra ham som er himmellysenes Far. Hos ham er det ingen forandring eller skiftende skygger." Jakobs brev 1:17



Og her e den naturlige begynnelse paa denne veldig bildefulle blogen min. Ny rekord trur i... uansett.... dette e da pappa min og i som skjelv oss ned kirkegulvet frem til min nye fremtid som fru Coleman. Naar me kom frem spurte Pastor Paul "Who give this woman to be wed to this man?" og pappa svarte, sikker i sin sak (hehe), "I do!" Hoegt og tydelig :-)


Og her e d altsaa for seint. Sku gjerne skreve ned loeftan vaare her, men min kjaere e i full gang med aa lovsynge her ute, saa d ska i sjaa om i kanskje kan faa gjort seinere. Uansett saa gjorde me vaert preg paa vielsen. Istedet for aa svare "I do" valgte me aa svare "By the grace of God I do", nokka som gir en stoerre trygghet syns i. Gud kan fullfoere et ekteskap, nokka som e ganske vanskelig har i hoert. Saa takk og pris at han e en del av den tretvinna traaden.

And we are out.... etter vielsen va d rett ut i bilen for aa kjoere ut i bushen til bjoerner og andre dyr for aa skyte nokken flotte bilder...


Det tredisjonelle og veldig viktige bilbildet...


Vi vandrar saman.... paa ei bru :-) Like d bilde der....

og der e det bildet, uten bukett forran munnen... ser dokker, anstedige folk ;-)


Naar me va med fotografen for aa planlegge fotograferinga spurte fotografen oss om me hadde nokken spesielle oensker angaaende hvordan me ville posere. Her e svar paa mitt oenske om aa tulle pittelitt med hoeydeforskjellen vaar... ikje at nokken legg merke til den... hehe


Dette e bare et herlig bilde.... Like koss me e i kaos og altmulig skjer rundt oss. Ho i roed topp, som fikse paa skjoertet mitt e Jackie, fotografen. Nydelig dame som i ogsaa e saa heldig at i gaar i bibelgruppe sammen med. Husmorbibelgruppe og greier... flottere kan d ike bli! Mannen med solbriller e Tim sin forlover.


Dette e all familie som va i bryllupet. Dei 130 andre gjestan va venner fra Kitimat og omraadet rundt. Bak f.v. mamma, pappa, kusine t Tim, kusine t Tim og tante t Tim. Saa godt med dei som kom fra familier!


Meg og min forlover mamma :-)

Dekorasjon paa borda va nyperoser fra inngangspartiet til kirka... gratis og kjempefint!!

Masse herlige folk og min droem om rundbord i bryllupet mitt ble oppfylt!!

Kusinan t Tim slo til med Ugandiske romevrikkinger av en anna verden. Og bruden maatte selvfoelgelig prove, uten hell, men rocka med

Kaka va heilt superduper saa utrolig veldig kjempe nydelig!!! Ei dame fra menigheten lagde akkurat d i ville ha! Fikk bare smake en bit av den, men d smakte nydelig ogsaa. Etterpaa delte me ut kakerstykker til alle gjestan. Veldi kjekt aa faa hilse paa alle og gi dei nokka tilbake.


Dette e det nydelige paret me jobbe sammen med. Lynda og Pastor Paul. Lynda gjorde alt for at me skulle faa et bra bryllup. For aa sei d saann, d va ikje i saa va sliten paa bryllupsdagen, d va ho. Ho jobba morgen og kveld. Gud gir gode gaver, innpakka i fantastiske mennesker! Pastor Paul e pastoren som via oss.

dei nygifte.... kva skjer no?


my very handsome and ultra cool husband!! Og ja, han valgte antrekket sjoel!! Good job :-)


En sliten brud har sagt takk og farvel til gjester og er klar for kvelden ;-) Veldig fornoeyd med buketten! Trist at saanne ting maa doe!

og sist en liten oppdatering paa ka i gjoer paa no for tia... Paa bilde ser dokker Canadas mest sjarmerende gutter paa 3 og 4 aar! Dei ska i passe fra tid til annen :-) Nok et boennesvar.. har nemlig blitt litt avhengig av aa ha unga rundt me. Trur d e nokka dei putta i maten paa NLA gitt, saann at etter tre aar paa foerskolelaerer-utdanninga deira saa e me bundet mentalt til yrket eller nokka... mystisk iallefall....

Og i tilleg til aa passe disse saa har i ogsaa faatt jobb som assisten for fotografen som tok bilde av oss lengre oppe her. Glede me :-) og e veldig takknemlig for at ting legg se saann t rette. Hadde ikje orka gaa heime heile dagan!

Og saa... som alle amerikanske husmoedre, ska i selvfoelgelig begynne med scrapbooking!!!

Ja d blei visst litt detta... enten gidda dokker lese ka i skreiv, eller saa saag dokker bare bilda, eller saa har dokker kanskje glemt me og ikje legg igjen komentar eller nokka... Kaem veit!! I savne iallefall Norge og alle dokker gode mennesker der borte saa i ber om at et gjensyn med gamlelandet ikje e saa langt unna....

Be blessed alle sammen!

Kos og klem fra Kitimat