Ja.... og så gikk ikje alt som me hadde håpt på da. For dei som ikje allerede veit d så har altså Tim og i måtta utsette den etterlengta (sukk) ekteskapsinngåelsen vår. Hadde vel egentlig ikje heilt sluppet tanken på at det ville bli ganske vanskelig å få det til i tide. E jo faktsik litt realistisk av og til også. Men det va no kjipt å måtte innsjå d uansett. Det kjipeste med det heile e kanskje at alle mine kjære venner og min gode slekt ikje får dele dagen med oss. Må sei i tenke masse på d igrunn. Men men...
Det som skjer no da e at me mest sansynlig skal gifte oss i september heller. Og det kjæm til å skje i vårt kjære hjem i skogen, Kitimat. Og det blir nok uansett en uforglemmelig dag for oss to. Og så skal me prøve alt me kan å feire bryllupet i Norge neste sommer på samme måte som me hadde tenke denne sommeren. Så sånn e d med den saken. Litt meir tid til å si hade til alle i Norge og litt lengre nedtelling på me.
Jes 46:4
Like til deres alderdom er jeg den samme, og til dere får grå hår, vil jeg bære dere. Jeg har gjort det, og jeg vil fremdeles løfte dere, jeg vil bære og redde dere.
Det e trygt og godt å være et Guds barn! Anbefales på det sterkest!!
No comments:
Post a Comment