Taalmodighet er en dyd da eller....

Hehe... den overskrifta e ikje saa frekk som nokken kanskje kan tenke... vil bare sei at i sitt aa ordne detta innlegget paa verdens treigaste maskin.. Sa Herre: I ber om taalmodighet :-)

Altsaa.... om bryllupet vaart :-) det va anderledes paa alle mulige maater, men ikje langt fra perfekt! En stor velsignelse, for aa sei d enkelt. D eineste som mangla va selvfoelgelig alle venner og nesten heile familien min, og d samme for min mann, men Gud gjorde absolutt d beste ut av d. Saann Han faktisk alltid bruke aa gjoer. "All god gave og all fullkommen gave kommer ovenfra, fra ham som er himmellysenes Far. Hos ham er det ingen forandring eller skiftende skygger." Jakobs brev 1:17

Og her e den naturlige begynnelse paa denne veldig bildefulle blogen min. Ny rekord trur i... uansett.... dette e da pappa min og i som skjelv oss ned kirkegulvet frem til min nye fremtid som fru Coleman. Naar me kom frem spurte Pastor Paul "Who give this woman to be wed to this man?" og pappa svarte, sikker i sin sak (hehe), "I do!" Hoegt og tydelig :-)

Og her e d altsaa for seint. Sku gjerne skreve ned loeftan vaare her, men min kjaere e i full gang med aa lovsynge her ute, saa d ska i sjaa om i kanskje kan faa gjort seinere. Uansett saa gjorde me vaert preg paa vielsen. Istedet for aa svare "I do" valgte me aa svare "By the grace of God I do", nokka som gir en stoerre trygghet syns i. Gud kan fullfoere et ekteskap, nokka som e ganske vanskelig har i hoert. Saa takk og pris at han e en del av den tretvinna traaden.

And we are out.... etter vielsen va d rett ut i bilen for aa kjoere ut i bushen til bjoerner og andre dyr for aa skyte nokken flotte bilder...

Det tredisjonelle og veldig viktige bilbildet...

Vi vandrar saman.... paa ei bru :-) Like d bilde der....

og der e det bildet, uten bukett forran munnen... ser dokker, anstedige folk ;-)

Naar me va med fotografen for aa planlegge fotograferinga spurte fotografen oss om me hadde nokken spesielle oensker angaaende hvordan me ville posere. Her e svar paa mitt oenske om aa tulle pittelitt med hoeydeforskjellen vaar... ikje at nokken legg merke til den... hehe

Dette e bare et herlig bilde.... Like koss me e i kaos og altmulig skjer rundt oss. Ho i roed topp, som fikse paa skjoertet mitt e Jackie, fotografen. Nydelig dame som i ogsaa e saa heldig at i gaar i bibelgruppe sammen med. Husmorbibelgruppe og greier... flottere kan d ike bli! Mannen med solbriller e Tim sin forlover.

Dette e all familie som va i bryllupet. Dei 130 andre gjestan va venner fra Kitimat og omraadet rundt. Bak f.v. mamma, pappa, kusine t Tim, kusine t Tim og tante t Tim. Saa godt med dei som kom fra familier!

Meg og min forlover mamma :-)

Dekorasjon paa borda va nyperoser fra inngangspartiet til kirka... gratis og kjempefint!!

Masse herlige folk og min droem om rundbord i bryllupet mitt ble oppfylt!!

Kusinan t Tim slo til med Ugandiske romevrikkinger av en anna verden. Og bruden maatte selvfoelgelig prove, uten hell, men rocka med

Kaka va heilt superduper saa utrolig veldig kjempe nydelig!!! Ei dame fra menigheten lagde akkurat d i ville ha! Fikk bare smake en bit av den, men d smakte nydelig ogsaa. Etterpaa delte me ut kakerstykker til alle gjestan. Veldi kjekt aa faa hilse paa alle og gi dei nokka tilbake.

Dette e det nydelige paret me jobbe sammen med. Lynda og Pastor Paul. Lynda gjorde alt for at me skulle faa et bra bryllup. For aa sei d saann, d va ikje i saa va sliten paa bryllupsdagen, d va ho. Ho jobba morgen og kveld. Gud gir gode gaver, innpakka i fantastiske mennesker! Pastor Paul e pastoren som via oss.

dei nygifte.... kva skjer no?

my very handsome and ultra cool husband!! Og ja, han valgte antrekket sjoel!! Good job :-)

En sliten brud har sagt takk og farvel til gjester og er klar for kvelden ;-) Veldig fornoeyd med buketten! Trist at saanne ting maa doe!

og sist en liten oppdatering paa ka i gjoer paa no for tia... Paa bilde ser dokker Canadas mest sjarmerende gutter paa 3 og 4 aar! Dei ska i passe fra tid til annen :-) Nok et boennesvar.. har nemlig blitt litt avhengig av aa ha unga rundt me. Trur d e nokka dei putta i maten paa NLA gitt, saann at etter tre aar paa foerskolelaerer-utdanninga deira saa e me bundet mentalt til yrket eller nokka... mystisk iallefall....

Og i tilleg til aa passe disse saa har i ogsaa faatt jobb som assisten for fotografen som tok bilde av oss lengre oppe her. Glede me :-) og e veldig takknemlig for at ting legg se saann t rette. Hadde ikje orka gaa heime heile dagan!

Og saa... som alle amerikanske husmoedre, ska i selvfoelgelig begynne med scrapbooking!!!

Ja d blei visst litt detta... enten gidda dokker lese ka i skreiv, eller saa saag dokker bare bilda, eller saa har dokker kanskje glemt me og ikje legg igjen komentar eller nokka... Kaem veit!! I savne iallefall Norge og alle dokker gode mennesker der borte saa i ber om at et gjensyn med gamlelandet ikje e saa langt unna....

Be blessed alle sammen!

Kos og klem fra Kitimat